St. Jakobs kirke i Lębork

St. Jakobs kirke er det mest verdifulle monumentet i Lębork. Byggingen av sognekirken, som ligger i det nordøstlige hjørnet av det tidligere torget, begynte før 1345 og ble fullført tidlig på 1400-tallet. Under reformasjonen overtok protestantene Pommern, og tok også kirken i besittelse. Etter hundre år, da Lębork kom under polsk styre igjen, klarte katolikkene å gjenvinne kirken i 1638. Dessverre, i 1657, brente svenskene sognekirken helt ned. Gjenoppbyggingen varte til slutten av 1700-tallet på grunn av byens økonomiske vanskeligheter. I løpet av denne tiden ble gudstjenester holdt i det overlevende koret fra brannen. En kostbar renovering av monumentet ble utført mellom 1907 og 1910, og hvelvene over skipene ble restaurert. Siden 1945 har fransiskanerne vært kirkens voktere.

Til tross for mange renoveringer har kirken beholdt sin gotiske karakter. Det er en orientert, treskipet hallkirke (der skipene har lik høyde), med en kropp som består av tre travéer. På vestsiden av den massive kroppen reiser det seg et tårn med saltak, med nygotiske trappegavler. En lignende stilisert gavl pryder også det sterkt utstikkende koret. Bare de originale hvelvene er bevart over koret (stjernehvelv) og i sakristiet (krystallhvelv), mens hvelvene over skipene er "bare" hundre år gamle. Det er også verdt å merke seg det rike interiøret i kirken, som blant annet inkluderer fem senbarokke altere, en prekestol i rokokkostil hengt på den nordlige søylen i hovedskipet, dekorative tabernakler og renessanse-epitafier fra 1500-tallet innebygd i den sørlige veggen av koret. Også av interesse er to gamle solur plassert på tårnet og på den østlige støttepilaren til koret.