Slottsmøllen i Słupsk

Slottsmøllen er et av de eldste eksemplene på industriell arkitektur i Polen. Den ble bygget rundt 1310 i den venstre elvebredden av Słupsk, på land eid av fyrsten, selv før byggingen av slottet. Møllen ble drevet av et vannhjul installert på en kanal som ble ledet fra Słupia-elven. Bygningens store volum og de små, smale vinduene i de nedre delene av de gotiske murene tyder på at den også fungerte som kornmagasin. I andre halvdel av 1500-tallet, under utvidelsen av hertugslottet, ble det gjort betydelige endringer i møllens utseende. De gotiske kornmagasinvinduene ble murt igjen, og alle veggene ble pusset om for å gi bygningen et renessansepreg. Den nordlige fasaden ble prydet med arkader støttet av flate pilastre, og en bred portal ble laget i den sentrale arkaden. Ytterligere renoveringer fant sted på 1800- og 1900-tallet. Rundt 1880 ble en ny østvegg i bindingsverk reist, et anneks ble lagt til, og skillevegger ble bygget innvendig da den vestlige delen av møllen ble omgjort til et veteran_hjem_. Etter 1925 ble vannhjulet erstattet med en turbin, plassert i en egen bygning ved siden av møllen. I 1965 ble Slottsmøllen overtatt av Museet for Sentral-Pommern og ble sete for museets etnografiske avdeling.