Mølleporten i Słupsk

Mølleporten er et verdifullt eksempel på gotisk forsvarsarkitektur, og utgjør en integrert del av Słupsks middelalderske befestningssystem. Portens navn stammer fra dens nærhet til en vannmølle. Det er en av to bevarte byporter som en gang beskyttet tilgangen til byen. Opprinnelig hadde både Mølleporten og Holsteinporten lignende strukturer, med dekorative gavler og spissbuede portåpninger. Byggingen av steinbefestninger rundt Słupsk begynte etter 1325, med murer som steg til en høyde av 6,5 meter og omkranset byen. Mølleporten, reist mellom 1325 og 1329, hadde opprinnelig en nedre del i murstein og en overbygning i tre. Mellom 1365 og 1370 ble porten hevet og latt åpen på bysiden, og på midten av 1400-tallet ble en vestlig fasade lagt til, som lukket strukturen samtidig som passasjen ble holdt åpen. På 1700- og 1800-tallet, etter hvert som forsvarsbehovene avtok, begynte middelalderbefestningene å tjene andre formål, og mange av dem ble ødelagt. Mølleporten overlevde som et vitnesbyrd om byens tidligere forsvarsmakt. Interessant nok er den eldste delen av dagens museumskompleks en liten kobling mellom Mølleporten og Herregården, som også er det høyeste bevarte fragmentet av bymurene.